Tilhørighet

Da er jeg kommet hjem igjen etter en deilig juleferie i Norge. Alltids spennende å se hvordan man reagerer når man skal tilbake til hverdag etter ferie. Og jeg kan helt ærlig si at det var ganske deilig. Det kjentes naturlig å dra da jeg gjorde og godt var det.

På grunn av det er det nok først nå jeg kan si at Jerusalem er mitt hjem. Det er her jeg jobber, det er her jeg har mitt soverom og det er her jeg har min hverdag. Selvsagt er det ikke slik at jeg er plutselig blitt en erke-Israeler av å ha vært her et halvt år, men dog kjenner jeg tilhørighet. Og det er noe av det jeg har, og kommer til å hige etter mest i mitt liv her på jord. Slik er det å være en "third culture kid". Iallefall er det slik det har blitt for meg. Tilhørighet blir noe av det kjæreste jeg kan få i eie, selv om jeg kanskje ikke får det mer enn stykkevis og delt.

Men altså, når man forlater snødekkede Oslo tidlig i Januar, og reiser tusenvis av kilometer sørover, sør for Spania, Tyrkia og andre charter-reise-steder, så forventer man kanskje litt OK vær. Man forventer ikke regnskyll som flommer highway'er og togtunneler. Man forventer ikke at vinden skal blåse så hardt at svære grener faller over biler og fortauene der man går, eller at man med hjelp av vinden får evnen til å utføre Michael Jacksons omtalte "45 degree angle lean" hele veien til butikken, eller at trær røskes fra rota og detter så de kutter vanntilførselen slik at man ikke får dusja på morningen.

Men hardbarka som de er, fortsetter Israelerne hverdagen, for livet SKAL videre. Gjennom storm eller krig.
MEN, om det faller omlag en centimeter med snø på bakken stopper det opp, så og si fullstendig. Skolene holder stengt, du finner nesten ingen biler av noen sort på veiene og om snøfallet har blitt spådd i avisa en dag før skal du være heldig om du finner en eneste film som kan leies den dagen det faktisk "snør". For israelere vet å være beredt på alle vis.

Og selv om snøen sjeldent blir liggende i mer enn kanskje noen minutter, timer, ett døgn maks, så er utsikten over Jerusalem aldri vakrere enn akkurat da. Kanksje et glimt av det ny Jerusalem. Den stad der jeg tilhører fullt og helt.