I omkring 24 timer har nesten hele Israel stått stille. Butikkene og bankautomatene stengt, transporten stått stille, bilveiene blokkert. Store deler av landets og verdens jøder har ikke spist eller drukket noe på omlag et døgn. Det er "Yom Kippur", den store forsoningsdagen. Dagen man ber Gud om nåde og frelse fra sine synder og overtredelser.
Av alle helligdager er denne den aller helligste. Selv de sekulære velger å holde den, og tallene på oppmøtet i synagogene er skyhøye. I følge den jødiske tradisjonen skriver Gud ned alles skjebne i livets bok på "Rosh Hashannah" (Jødisk nyttår) men segler den ikke inn før uken etter på "Yom Kippur". Derfor brukes denne dagen til å be, angre, gi til veldedighet, og ofre kyllinger for til slutt å håpe at Gud har tilgitt den enkelte.
Jeg kjenner på takknemligheten over å få hvile i at Jesu offerdød på korset har vasket meg ren i hans blod, en gang for alle, så jeg slepper å ofre kyllinger år etter år og håpe på at Gud tilgir meg det gale jeg har gjort.
Når Gud ser på meg på den siste dag, ser han ikke mitt liv, ikke en kyllings liv, men Jesu plettfrie liv.
Amen! Veldig bra sluttkommentar, Maria!
SvarSlettKom over bloggen din via nyhetsmail for Return2sender. Hadde knapt fått med meg at du og Andreas er voluntører i Israel i år - men det er jo supert! Godt å lese at dere trives og er på rett sted!